Varmesylinder Varmesylindre i Dachau

«Jeg husker dem alle med respekt og ømhet. De var av høyst forskjellig alder og fra forskjellige samfunnslag. Men de var bundet sammen av den felles skjebne. De så dødens lodd i øynene med stolthet og en sann sinnets adel, der de gikk og drev i gråskodde i en kort, trang overfylt brakkegate og skubbet seg mot hinannen for å holde varmen, selv nå midtsommers.

Skal jeg gi et lite genrebilde fra dette martyrium, da kunne det passende bli en beskrivelse av hvorledes de skinnmagre, hutrende skikkelser klumpet seg sammen til «varmesylindere» for i fellesskap å fange inn den legemsvarme som den råkalde luft tappet dem for:

Varmesylinder

To fanger stilte seg rygg mot rygg. Fire andre stilte seg med ryggen mot dem igjen. Så kom ytterligere 8 – 10 utenfor dem. Og slik vokste det opp med en bred sylinder med kanskje 30 – 40 mann som hvilte ryggen mot sentrum og presset kroppene tett sammen, mens de vugget og svingte sakte knærne for å skape en rytmisk bevegelse.

Den økte varmen under kroppspresset. Slik kunne de stå og rugge og rugge i en endeløs tålmodighet mens de sang norske sanger, «Millom bakkar og berg», - «Blant alle lande i øst og vest», -«Å kjøre vatten, å kjøre ved» og alle våre gode norske nasjonalsanger og folkemelodier. Kun en sang ble aldri sunget eller nevnt. Det var: «Ja, vi elsker». Den levde sikkert i vår bevissthet.

Selv nynnet jeg den i mine tanker.

Men den var nok for stor og for sterk for oss. Vi torde ikke slippe den innover oss. Den skulle vi synge når timen var inne».

Tekst: Trygve Wyller om Dachaufangene i boken «Fangeliv og fri tanke». Oslo: Cappelen, 1948. Illustrasjon: Rudolf Næss.

Kan leses på nettet: http://www.nb.no/nbsok/nb/321d8b586a8676cdb7f2d9bf0c92908e#0

 

 facebookTRANSP